Gaupejakten utføres normalt enten med hund eller med en person som følger sporet. I begge tilfellene bruker man vanligvis standskyttere som står strategisk plassert på steder der gaupene vanligvis passerer. Avhengig av hvor i landet gaupa jaktes, står hunden eller den som følger sporet overfor ulike utfordringer i gaupe-sporet. I de sørlige delene av landet er mangel på snø en faktor som kompliserer gaupejakten.
Hvis man har en eller flere hunder som er trent for gaupejakt, gir det en stor mulighet for suksess, da hunden kan følge sporet selv på bar mark. I innlandet utgjør mengden snø en utfordrende faktor. Gaupa er et ganske lett dyr med store poter, noe som resulterer i at den sjelden synker dypt, uansett snøforhold. Dette gjør at hunden eller den som følger sporet sjelden kan komme nær gaupa, da den alltid synker dypere og beveger seg tyngre. Hvis ikke gaupa er tung (over 22 kg), flyter den stort sett alltid oppå snøen og har en fordel overfor forfølgeren.
Gaupejakt, litt om gaupa
En gaupe har relativt liten lungekapasitet. Gaupa kan gå hele dagen, men klarer ikke å løpe raske strekninger lengre enn 1 km. Hvis gaupa stopper, prøver den gjerne å konfrontere sin forfølger på bakken, det vil si at den forsøker å skremme hunden. Hvis det ikke lykkes, blir det ofte bjeffing på bakken eller at gaupa klatrer opp i trær. Et godt råd er å være forberedt på at gauper er utrolig vanskelige å oppdage i trær, til tross for størrelsen sin.
Legg merke til gaupa høyt oppe i bildet.
Det er uvanlig at gauper over 20 kg "treer", de foretrekker heller å kjempe på bakken. I bratt terreng er gaupa alltid vinneren, da de kan hoppe og klatre på steder hvor verken mennesker eller hunder kommer til. Det er i nærheten av disse bratte klippeveggene det ofte lønner seg å plassere en standskytt som har oversikt over fjellveggen.
Gaupejakt, hundetyper som brukes
Man kan egentlig bruke de fleste hundetyper til gaupejakt (spisshunder, støvere, støtende hunder) så lenge de driver og/eller følger gaupa. Imidlertid er det til stor fordel hvis hunden stopper ved et tre når gaupa "trer". Hvis hunden forlater treet som gaupa har gått opp i, klatrer gaupa ofte ned mens hunden er ute av syne.
Er hunden langsom i sin forfølgelse (4-10 km/t), blir det vanligvis lange, kronglete drev som helst bukter seg gjennom tett skog eller bratte fjellpartier. Hvis hunden vekker på slag (det vil si bjeffer i sporet før gaupa har kommet opp fra sitt dagleie) og går langsomt, pleier det å bli veldig bra og spennende drev.
Er hunden av rask type (14-25 km/t), går drevet oftere rettere og stopper ganske raskt der gaupa frontar på bakken eller går opp i trær. Hvis hunden i tillegg ikke vekker på slag og går fort når gaupa er oppe fra sitt dagleie, pleier det å resultere i at dyret stopper. For å ha en sjanse til suksess ved gaupejakt der snødybden er betydelig, anbefaler jeg denne typen hunder.
Vel møtt i skogen, og lykke til / Rasmus
